И второй текст:
Hans Aalls våpensegl
Inngifte, slektsskap og svogerskap var det mellom flere av de personene og slektene som jeg omtaler ovenfor. Vi står overfor et handels-, skipsreder- og jordeiermiljø i Skiensdistriktet. En av de ledende i dette miljøet på 1700- og 1800-tallene var slekten Aall med mange fremstående medlemmer. I de dokumentene som jeg har, er det brev og annet fra disse Aall-ene med segl som nesten bare er monogramsegl. Vi vet at våpensegl har vært noe brukt i slekten, bl.a. seglet på Grunnloven av 17. mai 1814 for Jørgen Aall fra Porsgrunn.23)
Jeg har avtrykk bare av ett signet med våpenet til slekten Aall. Det er fra kammerherre Hans Aall (d.1863) som eide Ulefoss hovedgård og gods. Han har undertegnet et par dokumenter i forbindelse med arven etter svigerforeldrene i Skien, grosserer m.m. Didrich von Cappelen (d.1828) gift 2. gang med Marie S. født Blom (d. 1832). Hans Aall var gift med deres datter Mariane D. C. (d. 1867) og han ga på hennes vegne enkelte rettslige bekreftelser med sin underskrift og sitt våpensegl. Dette var på skifteoppgjøret og på et senere pantefrafall fordi hun hadde pant i en eiendom for en andel av arven som ikke var blitt utbetalt ennå. Eiendommen var da eid av broren, konsul Hans Blom von Cappelen (d.1848) på Gjemsø kloster. Mariane meddelte Hans Aalls dødsfall i 1863 til Hans Cappelens enke, Benedicte Cappelen (d. 1881), i et brev med en konvolutt der Hans Aalls våpensegl står bakpå i svart brevlakk.
Våpenseglet er i en detaljrik gravering. Det viser Hans Aalls våpenskjold utført på omtrent samme måte som den avbildningen han lot male inn i det unike håndskriftet "Nicolas Berghs våpenbok". Håndskriftet med malte våpen for Berghs forfedre og slektninger hadde Hans Aall arvet fra sin farfars mor som var datter til lagmannen Nicolas Bergh (d. ca. 1725). 24) Aalls våpen i seglet er i rødt en gull linnorm innenfor en blå bord med vekselvis gående løver og liljer samt en liten femoddet stjerne øverst. På hjelmen en linnorm med et sverd i en hevet klo. Disse fargene framgår av skraveringene i seglet. Slekten bruker løvene og liljene i gull og hjelmtegnets linnorm i svart farge.
Skjoldtegning fra min bok Norske slektsvåpen
Her har vi et komplisert våpen med et unorsk utseende; spesielt da skjoldborden . Våpenet skal ha vært brukt allerede av Niels Aall (d.1784) som innvandret i ung alder fra London til Porsgrunn. 24) Hans far og slektsnavnet var fra Danmark og faren slo seg ned som kjøpmann i London. Der har han kunnet få kjennskap til våpenet som tilhører slekten Hall. 25) Noe slektskap mellom Aall og Hall er ikke kjent og vi har tydeligvis en våpenkopiering pga. tilfeldig navnelikhet. Løvene og liljene er derfor ikke opprinnelige Aall-symboler, men gir assosiasjoner til det britiske kongevåpenet på den tid og kan være gitt som et kongelig nådestegn til et medlem av slekten Hall. Med "lilje" mener jeg her en heraldisk stilisert figur som ofte populært blir kalt for "fransk lilje".
Den lille stjernen midt på øvre del av skjoldborden har sin spesielle funksjon som hittil har vært oversett i litteraturen om Aall-våpenet. Stjernen er plassert som et engelsk "cadency mark" for den 3. sønn. Stjernen går igjen i våpenseglene til Hans Aalls onkler og grandtante, Benedicte Henrica Løvenskiold født Aall (d.1813) .26) Stjernen ser derfor ut til å stamme fra innvandreren og det passer bra fordi han var 3. sønn til Jacob Aall (d.1717) i London.
I seglet til Hans Aall står også slektens valgspråk skrevet i bokstaver som danner en halv firkant ved og under skjoldet. Valgspråket er på latin og lyder Opes industria parit, som betyr flid skaper rikdom. Valgspråk finner vi bare sjelden i norske våpensegl.
Seglets skjold er gravert som en engelsk type: rette kanter med to små utstikkende hjørner øverst og en spiss nederst. Linnormen er et dragelignende fabeldyr med underkroppen som en ormeaktig krøll og med et fastlagt utseende, heraldisk sett, som følges i våpenseglet. Vi ser bare det ene av linnormens to ben som den står på. Vingene til linnormen er formet nærmest som fjær og neppe som de vanlige flaggermusvingene med spiler. På hodet har linnormen enten en åpen krone eller to helt små horn. Hodet er i profil med et stort øye og en åpen kjeft med lang utstikkende tunge som ender i en spiss. Skjoldborden er god og bred, men likevel blir løvene og liljene så små at de nesten bare utgjøres av streker. Hjelmen har ca. 1/4 av skjoldets høyde, den ser rett fram, har bøyler i visiret og to små kuler på sidene som antyder et bevegelig visir. Hjelmkledet er noe stivt tegnet og går bare ned til skjoldets øvre del. Hjelmtegnets sverdbærende linnorm står på en stor horisontal vulst som nærmest svever over hjelmens isse.
Отсюда:
http://www.slekt.org/books/cappelen/VAAPSEGL.htmlP.S. Теоретически, я могу после сессии перевести и сам, пошарив в Паутине по словарям и состряпав правдоподобную "лошадиную морду". Но хотелось бы, чтобы тут блеснул умением более сведущий.